Uansett, prisen på en fest kan man diskutere, men festene er ikke dyre nok (når fester blir brukt som bestikkelser er det noe helt annet) til å ha noen reell innvirkning på noe ift. feks overbyråkratisering, feilinvesteringer, ineffektivitet, korrupsjon, nepotisme, kleptokrati, lobbyvirksomhet og overgrep som blir gjort i alle stemmeberettiges navn - uten deres samtykke.
En fest elller en middag her og der ser jeg selvsagt ingenting galt i, men jeg synes at det blir litt vel mye av det gode iblant. Når man ser bystyret i oslo kommune, eller stortingspolitikerne for den del, så ser det ofte ut som at de koser seg og fjoller veldig mye, men det er mange alvorlige saker å ta fatt på i dette landet - og det er skattebetalerene som betaler for jobben deres, og når det da er så mange uløste saker, så mister man mye tillit.
Men alt handler også om trynefaktor også i polikken, så det er viktig å posisjonere seg om du vil opp og frem, skape forbindelser og vennskap. Om du har det morro med en fyr på en fest og finner tonen, og dette gjentar seg på flere fester, så er det klart at du stiller i en sterkere posisjon når du har en sak hvor denne andre personen er involvert i beslutningsprosessen senere. De kan nekte for at dette har noe å si, men slik er det. Den sosiale politikeren som vet å skaffe seg forbindelser, vil kunne åle seg lettere opp i systemet og få større gjennomslagskraft for sine saker enn den som har god integritet, men ikke er så opptatt av de sosiale tilstellningene.
Jeg har full forståelse for at politikere må stille til en del gallamiddager og andre events, men om man er en seriøs politiker i mine øyne, burde man søke å minimere tidsbruken på dette, og heller jobbe med saker av verdi for befolkningen.
Men jeg kan egentlig forstå at veldig mange topp-politikere er mest opptatt av seg selv, og de sitter veldig godt i sin posisjon, og har ikke noe incentiv til å gjøre noe revolusjonært i den ene eller andre retning. Om alle stortingspolitikerene fikk 50% trekk i lønna om de ikke klarte å løse 'rushtrafikk'-kaoset inn til Oslo i løpet av en 2 års tid, så skulle du sett at de fikk fart på rumpa si. Saken er at man kan sitte og gjøre det minimalt påkrevende av en, og alltid svare positivt når media eller andre maser, men likevel nesten ikke gjøre noe - og likevel heve lønna si og beholde sin posisjon. Det får ingen konsekvenser rett og slett.
På samme måte burde alle som sitter på stortinget, eller i statsapparatet forøvrig komme seg ned på gulvet og prøve seg rundt omkring i næringslivet i Norge for å møte grasrota og se hvordan ting foregår. Vi har jo enkelte politikere som er politiske broilere som har vokst opp og aldri hatt en jobb i næringslivet. Hvordan skal de vite hvor skoen trykker for vanlige forlk ? De har rett og slett ikke noen referanserammer å forholde seg til.
Hvordan skal byråkrater kunne lage retningslinjer for import og eksport-industri, fiskerinæring m.m. når de aldri har brukt noe tid i nevnte næring for å se hvilke utfordringer næringen sliter med ?
Har toppbyråkraten i fiskeridepartementet dratt til Nord-Norge og deltatt på fiske og snakket med fiskere for å se hvilke behov, meninger og ønsker de har ?
Nei - og hva det fører til er at næringslivet mister respekt for byråkratiet og politikerene, og finner smutthull i regelverket for å organisere sin egen næring, istedetfor kunne politikerene ha gjort et større forsøk på å forstå de reelle behovene.
I Oslo har man f.eks. åpenlys narkotikahandel flere steder i gatene, gateprostitusjon og en mengde narkomane som samles ulike steder i byene, samtidig har man bolig-krise, problemer med overbelastning av vei-nettet, og problemer med å gi human og menneskelig behandling på legevakten, samt en politistyrke som ikke har ressurser til å bry seg om mindre lovbrudd, men lovbrudd som likevel er alvorlig nok for den det gjelder. Kommer man med bevis til politiet på en sak, gjerne en sak som bare hadde krevd at en politimann hadde reist med bil i 15 minutter et sted og snakket med en mistenkt, og dette henlegges på grunn av ressursmangel - så kan man forstå at tilliten svekkes.
Så - da kan man heller ser på ressursbruken når det kommer fremmede statsoverhoder på besøk, da kjøres det politikortesje, gjerne med motorsykler først som sperrer veikryss, slik at delegasjonen kan kjøre uten å møtte stoppe for rødt lys. Dette har man ressurser til.
Det tydelige signal som sendes til befolkningen er at jo mere penger og/eller høgere posisjon du har, jo mer verdt er du. Gahr Støre, Norges helse- og omsorgsminister , bruker selv privat legehjelp til sin familie. Noe jeg kan forstå, siden dette er både mer tilgjengelig og bedre enn det offentlige. Men man må kunne betale.
Når man da ser selvgode finans og politiker-topper som sitter og diskuterer så busta flyr om hvor Much-museumet skal ligge, så kan man undres.. Man burde rett og slett satt opp en prioriteringsliste, og sett på hva som er viktig å gjøre i sitt lokalsamfunn, og prioritert dette. Dersom man som ordfører flyr rundt og kaster 'glans' over diverse arrangementer hele uken, hvor mye tid har man da til å ta fatt i de vanskelige og tunge sakene, de som virkelig ville ha en innvirkning på manges liv, og som ville skape et bedre samfunn ?
Jeg sier ikke at man ikke skal delta i sosiale tilstellninger osv, men man kan prioritere, og politikere som blir veldig full av seg selv, har jeg veldig lite sansen for. Det gjelder forøvrig uansett hvem det er.
Som det sies: Se hva folk gjør, ikke hva de sier. Det viser deres virkelige intensjoner og verdier.
Men ja, at politikere burde leve mer spartansk er en interessant tanke. Det får meg til å tenke på Audun Lysbakken som i 2001 som SUer lovte at om han kom på tinget skulle han donere mesteparten av lønna si til veldedige formål i protest mot de høye lønningene til stortingsrepresentanter. Men hva skjer når han kommer på tinget? Han tar hele lønna selv. Selv om jeg aldri har likt SV hadde jeg fått enorm respekt for Lysbakken om han hadde gjennomført løftet sitt.
Det er noe som heter at makt korrumperer og absolutt makt korrumperer absolutt. Det er nok meget lett å miste gangsynet, og den idealisme man en gang hadde, når man kommer i en høgere posisjon. Løftebrudd er for øvrig ikke noe nytt når det kommer til politikere. Jeg leste om en japansk bedrift, husker ikke hvilken det var nå - men toppsjefen der, bidro i en krisetid og tok kun 1 krone i lønn på et helt år (han hadde stor nok formue - så det var ikke synd på han uansett), men han sa at her er det tusenvis av ansatte som sliter som bare det, og bedriften er i en krisesituasjon, og da ville det være illojalt av ham å ikke bidra alt han kunne til å rette denne situasjonen. Sett dette i kontrast mot den maktkampen som nylig var i SAS, hvor de ansatte ble avspist med knapper og glansbilder, mens ledelsen kun gjorde symbolske grep i egene lønninger og frynsegoder.
Det gir veldig tillit og innbyr til godt samarbeidsklima når toppsjefen tar en symbolsk lønnskutt fra en allerede oppblåst lønning, kontra kabinansatte som allerede sliter, og så skal se deres lønn gå ned ennå mer.
Det er den sterkestes rett som gjelder, og jo høgere opp på rangstigen du sitter, jo flere goder har du, og jo lettere er det å få gjort ting med de rette forbindelser. Slik er realiteten.
Uansett, jeg er nå totalt partipolitisk uavhengig. Jeg er motstander av ideologi, men noen av de mest spennende ideene til ting kommer fra ytterkanter som Rødt og DLF...og disse blir overvåket av PST. For et jævla drittopplegg!
PST overvåker vel miljøer som kommer med radikale ytringer, det er vel naturlig, i og med at de skal sørge for rikets sikkerhet. Og som man vet om AP: Alt ikke-voldelig er lov. hehe.